Fibromyalgi – Hvordan forstå og behandle fibromyalgi

Fibromyalgi og kroniske muskelsmerter er et stort og komplekst tema. Et blogginnlegg dekker ikke en brøkdel av teamet. Men jeg skal prøve å gi en generell introduksjon til fibromyalgi, samt årsak og behandling. 

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi kjennetegnes ved kronisk, symmetriske muskelsmerter som har hatt varighet i minimum 3 måneder (ofte lenger). Tilstanden kan bli mer plagsom med tiden, og mange pasienter forteller om plager allerede fra ungdommen. De fleste som får diagnosen merker en forverring av tilstanden over tid, og kan oppleve vanskeligheter med å gjøre hverdagslige ting. 

Det finnes 3 kriterier man må ha for å oppfylle kravene til fibromyalgi:

1. En viss grad av generaliserte smerter og noen spesielle symptomer. 
2. Symptomer i minst 3 mnd. 
3. Pasienten har ikke en annen tilstand som kan forklare smerten. 

For å få diagnosen brukes detaljerte spørreskjemaer i tillegg til disse kriteriene for å supplere eventuelle funn. Mer om kriterier og spørreskjemaer finner du her: Fibromyalgi-kriterier og spørreskjema (Lenken åpner ekstern fane).

Man regner med at rundt 2-4% av den voksne befolkningen har fibromyalgi. Det er også 7-9 ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn. 

Det dominerende symptomet er kroniske muskelsmerter. Mange beskriver smertene som kroniske, diffuse, dype og verkende, men det kan ofte være vanskelig å sette fingeren på. Ofte er det de store muskelgruppene rundt nakke, rygg og seteparti som er rammet. Smertene er gjerne uforutsigbare og kan flytte seg fra dag til dag, mange opplever også perioder med økende smerter før det igjen avtar.

Det er viktig å presisere at vi har god dokumentasjon for at smerter ved fibromyalgi ikke er forbundet med økt risiko for kreft, revmatiske betennelsessykdom eller ødeleggelse av ledd og muskulatur. Tilstanden medfører ikke fysiske skader og er i seg selv regnet som godartet.

k

Hva er årsaken til fibromyalgi?

Årsakene til fibromyalgi er bare delvis forstått, dette er med på å gjøre det så vanskelig å behandle sykdommen. Det finnes to objektive funn man ser under forskning på fibromyalgi (dette erikke tester man kan gjøre hos legen, men blir kun gjort i forskning). 

For de spesielt interesserte: Under forskningsstudier på fibromyalgi ser man at pasienter med fibromyalgi har forandringer på funksjonell MR. Det vil si at man kan se endringer i hvordan metabolismen varierer i ulike områder av hjernen. Man ser også en økt mengde substans P i spinalvæsken. Substans P er et substans som frigjøres når man opplever smerte. Denne økte mengden substans P viser i bunn og grunn at pasienter med fibromyalgi har mer smerte enn andre personer, det er dermed ingen tvil om at smerten er reell. 

Selv med disse objektive funnene er man fortsatt usikker på den eksakte årsaken til fibromyalgi. Den mest sannsynlig årsaken er noe som kalles for sentral sensitisering, dette betyr i korte trekk at hjernen og nervesystemet er blitt mer følsomt for smerte: 

• Av en kjent eller ukjent årsak opplever man smerte over lengre tid (flere mnd). 
• Dette medfører endringer i ryggmargens bakhorn. Disse endringene gir økt følsomhet i smerte- og føle fibrene.
• Resultatet blir at smertene oppleves mye sterkere og er lettere å utløse.

Ved hvert smertesignal gjør hjernen automatiske valg vi ikke har kontroll over, den bestemmer i hvor stor grad vi skal oppleve smerten. Dersom hjernen tolker smerten som ufarlig vil vi ikke kjenne det i det hele tatt, men dersom den tolker det som farlig vil man føle det i større grad. Hos pasienter med fibromyalgi ser hjernen på smerte i flere tilfeller som noe farlig enn hos andre mennesker. Dermed kan noe så enkelt som å sitte på en stol, som de fleste ikke nevner en tanke, være smertefullt for pasienter med fibromyalgi. Dette kan føre til en ond sirkel det kan være vanskelig å bryte ut ifra, fordi smerte fordrer mer smerte. 

Behandling

Det finnes dessverre ingen fullgod behandling for fibromyalgi. Målet med behandlingen er å skape trygghet for at det ikke foreligger alvorlig sykdom gjennom grundige undersøkelser. Det er av betydning for å gjenvinne og opprettholde funksjonsevnen og arbeidsevnen. Fravær fra arbeid er noe de færreste i arbeidsfør alder ønsker, og dette vil ofte bare forsterke plagene av fibromyalgi på sikt. 

Medikamentell behandling har generelt lav effekt. Mange opplever kun bivirkningene fra medikamentene, men noen vil kunne ha noe effekt. De vanligste medikamentene som brukes er: 

• Lavdose trisykliske antidepressiva. Dette er lave doser som er ment til å virke lokalt i ryggmargen, og er ikke doser som tilsier antidepressiv effekt. 
• Antiepileptiske medikamenter med spesiell effekt på nevroplastiske smerter. 

Tradisjonelle smertestillende medikamenter har ingen effekt hos pasienter som utelukkende har fibromyalgi, og bør dermed heller ikke benyttes. 

I det daglige er det viktig å gjøre visse livsstilsendringer slik at man kan leve med fibromyalgien. Dette kan variere stort fra person til person, og her finnes det ingen fasitsvar. Noen grep som fungerer for mange vil være:

• Ikke ta på seg for mange oppgaver. 
• Fysisk trening. Her er det viktig å starte med lav intensitet for å unngå triggende faktorer. 
• Kognitiv terapi.

Behandling hos kiropraktor

De som har fibromyalgi opplever ofte smerter i muskler og ledd, dette kan føre til nedsatt funksjonsevne i de leddene som er påvirket. Kiropraktikk er en fantastisk behandlingsmetode som bidrar til å gjenopprette funksjonen i ledd og muskler. Fibromyalgien i seg selv kan vi ikke behandle, men mange av de assosierte smertene pasienter får som følge av fibromyalgien kan vi hjelpe deg med.

Du kan lese mer om våre behandlingsmetoder her: https://aassidenkiropraktorsenter.no/behandlingstilbud/ 

Har du spørsmål vedrørende fibromyalgi eller andre tilstander? Spør gjerne kiropraktor Erlend Solem i klinikken eller via Facebook: 

https://www.facebook.com/assidenkiropraktorsenter/ 

Kilder:

International Association for the Study of Pain. (2017). IASP announces revised definition of pain [Internett]. Hentet fra https://www.iasp-pain.org/publications/iasp-news/iasp-announces-revised-definition-of-pain/ 

National Center for Biotechnology Information. (2023). Fibromyalgi. I StatPearls [Internett]. Hentet fra https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK540974/ 

Store medisinske leksikon. (2021). fMRI – Funksjonell MR-undersøkelse. Hentet fra https://sml.snl.no/fMRI_-_Funksjonell_MR-unders%C3%B8kelse 

Norsk Helseinformatikk. (2022). Fibromyalgi – oversikt. Hentet fra https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/ulike-muskelsykdommer/fibromyalgi-oversikt?page=6