Løpeskader – Komplett guide til de vanligste løpeskadene og hva du må gjøre
Løping er en flott måte å holde seg i form på, men med økt aktivitet kan risikoen for løpeskader også øke. Her skal vi ta for oss de vanligste løpeskadene. Dette blogginnlegget vil være like nyttig for mosjonisten som konkurranseløperen. Vi vil se nærmere på akillestendinopati, plantar fascitt, beinhinneproblematikk, løperkne og tretthetsbrudd. Dette er løpeskader som ikke bare hindrer treningsprogresjon, men kan også føre til langvarig ubehag dersom de ikke behandles riktig.
Akillestendinopati
Betennelse i akillessenen og etter hvert slitasjeforandringer i og rundt hælsenen og senefeste på baksiden av hælbenet.
Symptomer: Smerter og stivhet rundt akillessenen, spesielt om morgenen eller etter hvile. Smertene vil gjerne avta noe under aktiviteten, før de forverres etterpå. Stivhet i akillessenen vedvarer i timer til dager etter en treningsøkt, også under hvile. Dersom tilstanden ikke blit tatt hånd om vil det også kunne komme smerter i hvile.
Årsak: “Too much, too fast, too soon!”. En senebetennelse kommer ofte som følge av plutselig økning i treningsintensitet eller mengde. Det kan også skyldes langavrig belastning der det oppstår betennelsesreaksjoner på grunn av små minirifter i senen. Risikoen er økt hos eldre, løping på hardt underlag, dersom du bruker sko med dårlig demping, eller er plattfot. Løpeskader som dette er svært vanlig.
Hva bør du gjøre? Reduser aktivitet som forverrer smertene. Deretter må du i gang med styrketrening og tøyningsøvelser.
Øvelsesprogram: Øvelsesprogram Løpeskader Akillestendinopati
Behandling: Dersom reduksjon av aktivitet og øvelsesprogram ikke hjelper, eller du ønsker å komme raskest tilbake til full aktivitet kan fysikalsk behandling være til hjelp.
Hos Åssiden Kiropraktorsenter bruker vi trykkbølgebehandling som en effektiv behandlingsmetode for akillestentinopati. Du kan lese mer om det her: https://aassidenkiropraktorsenter.no/trykkbolgebehandling/
Operasjon er svært sjeldent nødvendig.
Plantar fascitt
Hælsmerter som stråler fremover foten. Dette er en betennelse i fotsålens bindevevsplate der den fester seg til hælbenet.
Symptomer: Skarpe smerter i hælen, spesielt ved første steg om morgenen eller etter hvile. Smertene kan avta etterhvert som foten varmes opp, men vil komme tilbake ved store belastninger. Dersom smertene også er tilstede under hvile, er det typisk at plagene er verst om kvelden etter en dags belastning. Det viktigste symptomet er smerter under hælen ved belastning.
Årsak: “Too much, too fast, too soon!”. De fleste tilfellene skyldes overbelastning av plantarfasciens feste til hælbenet. Dette kan forekomme ved langvarig ståing eller ved gåing/løping på hardt underlag. Overvektige er mer utsatt. Løpere som overpronerer, har høy fotbue, eller trener mye på hardt underlag er predisponert for å kunne utvikle plantar fascitt. Løpeskader som dette er svært vanlig.
Hva bør du gjøre? Reduser aktivitet som forverrer smertene. Deretter må du i gang med styrketrening og tøyningsøvelser.
Øvelsesprogram: Øvelsesprogram Løpeskader Plantar Fascitt
Behandling: Dersom reduksjon av aktivitet og øvelsesprogram ikke hjelper, eller du ønsker å komme raskest tilbake til full aktivitet kan fysikalsk behandling være til hjelp.
Hos Åssiden Kiropraktorsenter bruker vi trykkbølgebehandling som en effektiv behandlingsmetode for plantar fascitt. Du kan lese mer om det her: https://aassidenkiropraktorsenter.no/trykkbolgebehandling/
Noen kan ha effekt ved bruk av en nattskinne spesialisert for plantar fascitt.
Beinhinnebetennelse
Medialt tibialt stress-syndrom, eller benhinnebetennelse som de fleste kaller det. Dette er dog ingen betennelse, men stress-reaksjoner i benet og senen som fester til benet.
Symptomer: Smerter på fremsiden eller innsiden av skinnleggen (tibia) under og etter trening. Etter hvert blir toleransen for belastning mindre. Dersom man ikke roer ned på aktivitet vil det kunne bli smerter også i hvile, og man kan få tretthetsbrudd i benet.
Årsak: For stor belastning i forhold til hva muskel og skjelett rundt leggen tåler. Personer som overpronerer eller er kalvbeint er spesielt utsatt. Skaden oppstår ved langvarig og repetert belastning av muskler rundt leggen. Det kan da oppstå mikroskader på selve beinvevet. Smertene skyldes arrvevsdannelse og fortykket hinne (fascia) rundt muskulaturen, som fører til smerter.
Hva bør du gjøre? Unngå aktivitet som utløser smertene, samt legge om til alternativ aktivitet. Det vil lønne seg å komme i gang med øvelser for å komme raskest tilbake i normal aktivitet.
Øvelsesprogram: Øvelsesprogram Løpeskader Beinhinnebetennelse
Behandling: Råd og veiledning er en viktig del av behandlingen. Det er også viktig å adressere eventuelle predisponerende årsaker til hvorfor problematikken oppstår, dette kan være ankel-, kne-, hofte- eller bekkenproblematikk. En undersøkelse hos kiropraktor vil være hensiktismessig. Noen vil også ha god nytte av såletilpasning.
Løperkne
Langdistansekne/runners knee/løperkne er en betennelse i sener rundt kneleddet som gir smerter på utsiden av kneleddet og skyldes overbelastning.
Symptomer: Typiske er smertene på utsiden av kneet, men de kan også være inni kneet. I starten vil de være diffuse, mens de etter hvert blir mer skarpe og avgrenset i lokasjon. Smertene kommer ofte etter kort tids løping, mens hvile gir forbigående lindring. Løping i motbakke kan gi mindre smerter, mens løping nedover kan forverre smertene.
Årsak: Det finnes en rekke årsaker til å utvikle løperkne, men det viktigste er overbelastning. Sener og muskler rundt kneleddet er ikke sterke nok til å tåle belasnintgen som det blit utsatt for. Overponasjon, løping på skjevt underlag, nedsatt funksjon på hofter eller bekken eller benlengeforskjelle er alle predisponerende for å utvikle løperkne. Løpeskader som dette er svært vanlig.
Hva bør du gjøre? Tren styrke! Først og fremst må du roe ned på aktiviteten som trigger smertene, deretter må du i gang med styrketrening. Styrke av lår og setemuskulatur er spesielt viktig dersom du sliter med løperkne.
Behandling: Egenbehandling vil ofte være nok til å få bukt med plagene, dersom det er et tilbakevennende problem vil det være hensiktsmessig å oppsøke en kiropraktor for å adressere plager som kan predisponere for utviklingen av løperkne.
Tretthetsbrudd
Tretthetsbrudd, eller stressbrudd, oppstår ikke som følge av akutt skade, men som følge av overbelastning. Det aktuelle beinet utsettes for tøyninger og bøyninger over lengre tid og brekker til slutt på samme måte som en metallstav kan brekke etter gjentatte bøyninger frem og tilbake.
Symptomer: Uten forutgående skade får man sterke smerter i et avgrenset området i leggen eller foten. Smertene forverres med en gang du forsøker å gå eller løpe. Hvert steg gir en tydelig og sterk smerte. I de fleste tilfeller oppstår smertene relativt brått, men kan også utvikle seg over dager eller uker.
Årsak: “Too much, too fast, too soon!”, belastning overgår vevets tåle-evne.
Hva bør du gjøre? Dersom du mistenker at du har ett tretthetsbrudd vil det i noen tilfeller være nødvendig med MR-bilder for å kartlegge omfanget av skaden. Deretter venter en lengre periode (4-8 uker) med avlastning, gjerne ved bruk av krykker. Alternativ trening som ikke forstyrrer tilhelingen av benet er anbefalt. Etter hvert som tilstanden bedrer seg, kan man starte å øke belastningen på bruddstedet.
Behandling: Det finnes ingen fullgod behandling for tretthetsbrudd. I noen tilfeller bruker man gips eller ortose for å tilrettelegge for tilhelingen. Operasjon er svært sjeldent nødvendig.
KONTAKT ÅSSIDEN KIROPRAKTORSENTER I DRAMMEN I DAG FOR EN SKREDDERSYDD BEHANDLINGSPLAN FOR DINE LØPESKADER.
HAR DU SPØRSMÅL ELLER NOE DU LURER PÅ RUNDT LØPESKADER KAN DETTE STILLES TIL KIROPRAKTOR ERLEND SOLEM I KLINIKKEN ELLER VIA VÅR FACEBOOKSIDE:
Kilder:
Norsk Helseinformatikk (NHI), 2024. Tretthetsbrudd. [nettdokument] Tilgjengelig på: https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/legg-ankel-fot/tretthetsbrudd?page=4 [Besøkt 29. mai 2024].
Norsk Helseinformatikk (NHI), 2024. Akillessenebetennelse. [nettdokument] Tilgjengelig på: https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/legg-ankel-fot/akillessenebetennelse [Besøkt 29. mai 2024].
Norsk Helseinformatikk (NHI), 2024. Langdistansekne. [nettdokument] Tilgjengelig på: https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/kne/langdistansekne [Besøkt 29. mai 2024].
Norsk Helseinformatikk (NHI), 2024. Plantar fasciitt. [nettdokument] Tilgjengelig på: https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/legg-ankel-fot/plantar-fasciitt [Besøkt 29. mai 2024].
Norsk Helseinformatikk (NHI), 2024. Beinhinnebetennelse legg. [nettdokument] Tilgjengelig på: https://nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/idrettsskader/beinhinnebetennelse-legg [Besøkt 29. mai 2024].
