Runner’s knee (løperkne) – Smerter rundt kneskålen
Smerter i fremre/øvre del av kneskålen kalles ofte runner’s knee. Dersom du begrenser aktivitetene som trigger smertene, kan plagene gå over.

Hva er runner’s knee (løperkne)?
Runner’s knee, eller patellofemoralt smertesyndrom (PFSS), er en betegnelse på diffuse smerter i og rundt kneskålen. Smertene kan ofte relateres til overbelastning og ugunstige bevegelsesmønstre mellom lårbeinet (femur) og kneskålen (patella). Tilstanden forekommer spesielt hos unge mennesker som bedriver idretter som inkluderer mye løping samt sykling.
Les mer om knesmerter her: https://aassidenkiropraktorsenter.no/knesmerter/
Årsak og risikofaktorer:
En fastsatt årsak til fremre knesmerter er ukjent. Men det de fleste er enige om er at overforbruk av kneet er hovedårsaken. Dette kan føre til små skader på og rundt kneskålen. En rekke årsaker er foreslått i litteraturen. Svake lår- og hoftemuskler, ett ben som er lengre enn det andre, dersom man har plattfot, eller å være kalvbeint er alle utløsende faktorer som er foreslått. Felles for alle er en ubalanse i muskler og ledd i og rundt kneet.
De aller fleste har normal brusk på kneskålens bakside, altså mellom kneskålen og lårbenet, men enkelte kan ha forandringer i denne brusken. Tilstanden kalles da ofte chondromalacia patella.
Hovedårsaken, samt den største risikofaktoren for å utvikle runner’s knee er overforbruk. Enten det er personer som driver med en aktivitet eller jobb hver dag som putter kneleddet under stress. Eller dersom man gjenopptar en aktivitet etter en periode med hvile, f.eks sesongbaserte idretter som fotball, sykling og håndball.

Symptomer og diagnose. Hva kjennetegner runner’s knee?
De første tegnene er oftest smerter etter aktivitet. Senere i forløpet vil man kunne ha smerter spesielt etter å sittet lenge i samme stilling, gå opp eller ned en trapp, løping i nedoverbakke, bøye seg på huk eller under aktiviteter som brystsvømming, slalåm, eller løping på hardt underlag.
Smertene kommer oftest gradvis, men kan også oppstå ganske akutt etter en lengre fjelltur, eller etter et maratonløp uten grunntrening i orden. I noen tilfeller kan man da oppleve knasing og knekking i kneet, samt en følelse av at kneet låser seg. Det kan også oppstå litt hevelse i og rundt kneet.
Dette er selvsagt symptomer som man kan oppleve fra andre skader eller sykdommer i kneet. Det er derfor viktig å rådføre seg med kiropraktor, lege eller fysioterapeut.
Diagnosen stilles klinisk, dette betyr at diagnosen kan stilles på bakgrunn av symptomer og sykdomstegn uten hjelp av f.eks. bildediagnostikk eller andre laboratorieundersøkelser. Bildediagnostikk kan imidlertid være nødvendig for å utelukke andre årsaker til knesmerter.
Behandling – Hvordan bli kvitt runner’s knee (løperkne)?
Det finnes dessverre ikke en fullgod behandling før runner’s knee, men de aller fleste blir bra ved en kombinasjon av hvile, råd og veiledning, og opptrening. Dersom du har runner’s knee bør det være en periode på minimum 4 mnd med hvile, i denne perioden bør du ikke drive med de aktivitetene som mest sannsynlig har forårsaket skaden. Du står fritt til å drive med annen aktivitet dersom dette ikke reproduserer smertene. I perioden med hvile bør du gjennomføre daglige øvelser for å styrke musklene rundt kneleddet. Vi skal senere gå igjennom 4 gode øvelser for runner’s knee. En samlestudie fra 2020 viste at en kombinasjon av hvile, opptrening, mobilisering av kneskålen, samt å tilegne seg riktig informasjon om skaden gav best resultater både på kort og lang sikt.
Det er dessverre vanskelig å gi noe tidsestimat på når man kan forvente å bli smertefri. Men de aller fleste har god effekt av tiltakene nevnt over. Det beste rådet er å holde seg i fysisk aktivitet regelmessig og unngå plutselige endringer i mengde eller intensitet på trening.
4 gode øvelser for runner’s knee (løperkne):
Sittende knestrekk: Sitt på gulvet og støtt ryggen mot en vegg eller lignende. Legg et sammenrullet håndkle under knehasen. Stram fremsiden av låret slik at du presser knehasen ned i håndkle og løfter hælen opp fra bakken. Forsøk å strekke kneet helt ut.
Liggende ettbens seteløft: Ligg med det ene benet bøyd og det andre strakt i ca 45 graders vinkel. Ha armene ned langs siden. Stram sete- og lårmuskulatur og løft bekkenet og nedre del av ryggen fra underlaget. Hold i 3-5 sekunder. Hvil tilsvarende. Gjenta med motsatt ben.
Sideliggende abduksjon hofte: Ligg på siden med hodet på en pute. Løft det øverste benet strakt opp mot taket, senk rolig ned igjen.
Tøying fremside lår og hofte: Ligg på siden, ta grep om ankelen på det øverste benet og trekk hælen opp mot bakken. Press hoften fram til du kjenner strekket på framsiden av låret. Sørg for å holde benene samlet. Hold 30 sekunder og bytt ben.
Har du spørsmål vedrørende knesmerter eller andre tilstander? Spør gjerne kiropraktor Erlend Solem i klinikken eller via Facebook:
Kilder:
Norsk helseinformatikk. “Cervikogen hodepine – Nakkehodepine” NHI.no,
https://nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/idrettsskader/patellofemoralt-syndrom-loperkne/. Accessed 2. februar 2023.
Store Medisinske Leksikon. “Patellofemoralt smertesyndrom – Store medisinske leksikon.”
Store medisinske leksikon, 12 February 2021,
https://sml.snl.no/patellofemoralt_smertesyndrom. Accessed 2 Februar 2023.
Winters, M. et al. (2021) Comparative effectiveness of treatments for patellofemoral pain: A living systematic review with network meta-analysis, British Journal of Sports Medicine. BMJ Publishing Group Ltd and British Association of Sport and Exercise Medicine. Available at: https://bjsm.bmj.com/content/55/7/369 (Accessed: February 2, 2023).
Institute for Quality and Efficiency in Health Care. (2020) Patellofemoral pain syndrome (Runner’s knee): Overview – NCBI Bookshelf, Patellofemoral pain syndrome (runner’s knee): Overview. Available at: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK561507/ (Accessed: February 2, 2023).