4 årsaker til stiv og vond rygg
Det finnes nesten like mange årsaker til stiv rygg som stive rygger. Ryggen er kompleks, og i de fleste tilfeller kan man ikke peke på en årsak til at ryggen er stiv og vond, men en kombinasjon av flere faktorer. Målet med dette blogginnlegget er å introdusere noen av de vanligste årsakene, samt komme med noen enkle råd for hva du kan gjøre selv.
Hvordan er ryggen bygget opp?
Før vi gyver løs på å forklare hvorfor du har en stiv og vond rygg, må vi gå gjennom litt grunnleggende anatomi. Ryggen er sterk og tåler mye. Den gjør at vi kan bevege oss oppreist, og beskytter nervefibrene i ryggmargen. Totalt sett består ryggen av 7 virvler i nakken, 12 i brystdelen, og 5 i korsryggen. Mellom disse virvlene er det mellomvirvelskiver av brusk med et mykt geleaktig materiale i midten. Den fungerer som en støtpute. Mellom disse virvlene finnes også sideledd (fasettledd eller styringsledd), som sammen med muskulatur tilrettelegger for bevegelse og stabilitet. Under korsryggen kommer korsbenet som på hver side er forbundet med hoftebenet. Dette skaper to bekkenledd (iliosakralledd) på hver side.
4 årsaker til stiv og vond rygg
1. Feilfunksjoner i muskler og ledd:
Dette refereres til som uspesifikke korsryggsmerter (lumbago), der en spesifikk årsak ikke kan fastslås. 85-90% av alle ryggplager går inn under denne kategorien. Oftest er det en blanding av både under-, over- og feilbelastning som er årsaken. Mange vil beskrive en bestemt fysisk belastning som utløste ryggsmertene, men ofte vet man ikke helt sikkert årsaken til at det gjør vondt. I enkelte tilfeller vil det være muskulatur som reagerer på overbelastning, mens andre ganger er belastningen “dråpen som får begeret til å renne over”.
Et typisk eksempel på feilfunksjoner i muskler og ledd er det som ofte blir kalt en låsning eller kink i ryggen. Det defineres ofte som en nedsatt funksjon i muskler, ledd og nervesystem, der en feilfunksjon har oppstått. Veldig forenklet vil en form for belastning forårsake en vevsirritasjon i ryggen. Dette fører til en dysfunksjon i de spinal refleksene i ryggraden. Dette er starten på en ond sirkel der både muskler, ledd og nervesystem ikke fungerer som det skal.
2. Nerverotsmerter:
5-10 % av alle ryggplager skyldes nerverotsmerter. Dette er oftest på grunn av prolaps eller trang nerverotkanal. Her vil man kunne oppleve isjias lignende plager med smerter fra korsryggen og ned i benet.
Du kan lese mer om isjias her: https://aassidenkiropraktorsenter.no/isjias-hva-er-det-samt-3-gode-rad-om-hva-du-kan-gjore-for-smertene/
3. Inflammatorisk leddsykdom:
Inflammatoriske (betennelsesaktige) leddsykdommer er en samlebetegnelse på tilstander karakterisert ved ikke-infeksiøs betennelse i ledd og/eller ryggsøyle. Dette er autoimmune systemiske tilstander som kan påvirke andre organer enn ledd, for eksempel øyne, lunger, tarm eller hud. Her skal vi raskt nevne noen av de vanligste:
- Revmatoid artritt (leddgikt) rammer oftest personer i alderen 45-60 år. Her vil man oppleve smerter, hevelse og stivhet i ledd. Oftest vil mindre ledd (fingre og tær) bli påvirket før ryggen. Morgenstivhet og uttalt trøtthet er vanlig.
- Spondyloartritter er en samlebetegnelse som omfatter følgende: Uspesifisert spondyloartritt, Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt), psoriasisartritt, reaktiv artritt, og artritt ved inflammatorisk tarmsykdom. Felles for alle er at de kan gi betennelse i ryggsøylen, leddbetennelser og senefestebetennelser.
4. Alder:
På samme måte som huden får rynker, skjer det med årene normale aldersforandringer i ryggen, og særlig i mellomvirvelskivene. Skivene blir lavere, får mindre væskenivå og slår sprekker. Langs leddene i ryggraden kan det også komme påleiringer av bein. Dette kalles og degenerative forandringer eller slitasjeforandringer. Alle får slike forandringer i ulik grad og med ulik grad av symptomer. Hos noen kan slike forandringer føre til tranghet i ryggmargskanalen og kanalene mellom ryggvirvlene der nerverøttene går ut fra ryggmargen. Dette kalles da spinal stenose. Det er med andre ord ganske normalt å kjenne på en litt mer stiv og vond rygg med alderen, men det er absolutt noe man kan gjøre noe med.
Dette kan du gjøre selv:
Mest mulig normal og variert aktivitet:
Dette gjelder for både personer med akutte korsryggplager samt ved kroniske plager over lengre tid. Dersom du har akutte smerter anbefales det å være i så mye bevegelse man klarer. For smertelindring kan man legge seg ned eller sitte mellom aktivitetene. Det samme gjelder dersom du sliter med mer kroniske plager; aktivitet er din beste venn. Forskning viser at den mest effektive måten for å både forebygge og behandle korsryggplager er med bevegelse. Det kan noen ganger gjøre litt vondt, men er som regel helt ufarlig.
Daglig fysisk aktivitet:
Personer med et lavt aktivitetsnivå vil ha størst effekt av å være litt mer fysisk aktive i hverdagen. Voksne og eldre rådes til å være fysisk aktive i minst 150-300 minutter med moderat intensitet, eller minst 75-150 minutter med høy intensitet per uke. Dette i kombinasjon med mobilitetsøvelser vil hjelpe deg å bli både sterkere og friskere, men også reduserer stivhet og smerter i ryggen.
Oppsøk hjelp:
Det kan ofte være vanskelig å ta kontroll over stivhet og smerter på egenhånd. Oppsøk kvalifisert helsepersonell på fagfeltet for å få den hjelpen du trenger (lege, kiropraktor, fysioterapaut).
Behandling:
Dersom du sliter med en stiv og vond rygg kan det være hensiktsmessig å få behandling. Behandlingen vil være avhengig av diagnose. For uspesifikke korsryggsmerter (lumbago) vil det oftest dreie seg om manipulasjonsbehandling, bløtvevsbehandling, samt råd og veiledning.
Mange mennesker sliter med at smerter og stivhet i ryggen kommer tilbake gang på gang. Dette kan være frustrerende, både for pasient og behandler. Mange pasienter opplever da god effekt ved forebyggende behandling hos kiropraktor. Dette være seg regelmessig behandling, uansett om man har smerter eller ikke. En samlestudie fra 2019 fant at pasienter som fikk regelmessig behandling hadde færre dager med korsryggplager enn pasienter som kun oppsøkte hjelp når de følte at de trengte det.
Du kan lese mer om våre behandlingstilbud her: https://aassidenkiropraktorsenter.no/behandlingstilbud/
Har du spørsmål vedrørende smerter i ryggen eller andre tilstander? Spør gjerne kiropraktor Erlend Solem i klinikken eller via Facebook:
https://www.facebook.com/assidenkiropraktorsenter/
Kilder:
Axén, I., Hestbaek, L. and Leboeuf-Yde, C. (2020) Chiropractic maintenance care – what’s new? A systematic review of the literature – chiropractic & manual therapies, BioMed Central. BioMed Central. Available at: https://chiromt.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12998-019-0283-6#Sec3 (Accessed: February 6, 2023).
Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser. (n.d.). Verdt å vite om vond rygg. Oslo universitetssykehus. Retrieved February 6, 2023, from https://oslo-universitetssykehus.no/Documents/FORMI,%20forskningsenhet%20for%20muskel%20og%20skjeletthelse/Brosjyrer/Pasientbrosjyren%20verdt%20%C3%A5%20vite%20om%20vond%20rygg.pdf
Foster, N.E. et al. (2018) “Prevention and treatment of low back pain: Evidence, challenges, and promising directions,” The Lancet, 391(10137), pp. 2368–2383. Hentet fra: https://doi.org/10.1016/s0140-6736(18)30489-6 .
Helse Bergen. (2016). Kroniske inflammatoriske leddsykdommer. Helse Bergen. Retrieved February 6, 2023, from https://helse-bergen.no/avdelinger/revmatologisk-avdeling/norartritt/kroniske-inflammatoriske-leddsykdommer
Helsedirektoratet (2022) Fysisk Aktivitet I forebygging og behandling, Helsedirektoratet. Available at: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling (Accessed: February 6, 2023).
Store Medisinske Leksikon. “Leddsykdommer – Store medisinske leksikon.” Store medisinske leksikon, 2022, https://sml.snl.no/leddsykdommer.
Accessed 6 Februar 2023.